Datakraft er suverenitet

Vi trener andre steder

Josefine trenes i dag på leid datakraft hos utenlandske skyleverandører. Det skal sies ærlig: dette notatet beskriver et problem vi selv står i. Og vi står ikke alene. Nasjonalbibliotekets norske språkmodeller ble trent på LUMI — en superdatamaskin i Finland — og Norges tildelte LUMI-kvote er ifølge Forskningsrådets utredning fullt utnyttet.

Den nasjonale kapasiteten som finnes, er allerede sprengt: Norges kraftigste superdatamaskin, Olivia, var fullbooket allerede høsten 2025. Forskningsrådets utredning anbefalte 3,4 milliarder kroner til regnekraft over fem år; statsbudsjettet 2026 foreslo 380 millioner over to. Gapet mellom anbefaling og bevilgning er selve diagnosen.

Leid kraft er ofte fossil kraft

KI-treningen verden leier bort, drives i økende grad av gass og kull. IEA venter at datasentres strømforbruk dobles til rundt 945 TWh innen 2030 — mer enn Japans samlede forbruk — med KI som hoveddriver. I Virginia, verdens datasenterhovedstad, kom halvparten av kraftproduksjonen fra gass i 2023. I Irland bruker datasentrene 22 prosent av all målt strøm. I Memphis viste flyfoto fra miljøorganisasjonen SELC rundt 35 gassturbiner ved xAIs datasenter — ifølge saksøkerne flere enn tillatelsen dekket. Og i USA utsettes nedstengingen av kullkraftverk for å mate KI-etterspørselen.

Norge har det motsatte utgangspunktet: kraftproduksjonen er normalt rundt 98 prosent fornybar, klimaet gjør kjøling billig, og infrastrukturen finnes allerede — Green Mountain og Lefdal Mine kjøler med fjordvann. Hver treningskjøring som flyttes fra gasskraft i Virginia til vannkraft i Norge, er en klimagevinst i seg selv.

Kraft er del av eierskapet

Leid datakraft har samme risikoprofil som leide modeller: den ligger i en annen jurisdiksjon og kan prioriteres bort, prises opp eller reguleres vekk — uten at Norge er part i beslutningen. Suverenitet over modeller uten suverenitet over kraften de trenes på, er et halvt eierskap. EU har trukket konklusjonen: InvestAI mobiliserer rundt 200 milliarder euro, hvorav 20 milliarder er øremerket KI-gigafabrikker med over 100 000 KI-prosessorer hver.

Politikken

Dette kan ikke privat sektor løse alene — nett, konsesjoner og kraftprioritering er politikk. Regjeringens datasenterstrategi fra oktober 2025 vektlegger sikkerhet, spillvarme og verdiskaping. Neste steg må være å behandle treningskapasitet for norske modeller som nasjonal infrastruktur — på linje med kraftnettet den skal koble seg på.

Motargumentene er reelle og skal ikke bagatelliseres: Statnett har varslet strammere kraftbalanse fra 2027, nettkapasitet er en flaskehals, og arealkonfliktene er ekte. Men det er argumenter for å prioritere, ikke for å la være: et datasenter som trener modeller Norge eier, er en annen kategori enn kryptoutvinning — et skille Stortinget allerede har begynt å trekke.

Wammers del av jobben er modellene. Den dagen norsk treningskapasitet finnes, flytter vi treningen hjem. Det er målet — og det bør være politikkens også.